Å eie 100 kg hund
 

Din første tanke når du vurderer å anskaffe en hund burde være at denne hunden høyst sannsynlig kommer til å leve i syv år eller mer. I motsetning til bilen din kan den ikke byttes inn når du går lei, eller begynner å bli gammel. Som en del av din familie vil den gjenspeile den kjærlighet og oppmerksomhet som du gir den. Den vil i større grad være en følelsesmessig investering enn en økonomisk investering. Derfor må du velge hund med den største omhu. Sett deg grundig inn i rasen og skaff deg informasjon om rasens oppdrettere før du kjøper hund. Når du så har bestemt deg, forhold deg kun til seriøse oppdrettere.

Seriøse oppdrettere er de som

  • studerer genetiske forhold, struktur og bevegelser fordi de ønsker å drive oppdrett av hunder som holder mål.
    Dette gjelder først og fremst rasens standard og mentale og fysiske sunnhet.
  • ser til at egne hunder får riktig stell når det gjelder trim, foring, sosialt samvær med andre hunder og mennesker,
    samt regelmessige veterinærkontroller og vaksiner
  • gir individuell oppmerksomhet ovenfor hver enkelt valp vedrørende sosialisering i rene og sunne omgivelser
    hvor den kan lære å leve sammen med mennesker og andre dyr/hunder
  • velvillig assisterer deg med rettledning og informasjon vedrørende foring, trening og stell av din valp
  • viser omtanke og kjærlighet til hunden
  • åpenlyst og villig diskuterer salgsprisen og finansiering med deg og legger fram dokumentasjon og
    andre papirer for deg etter avtalte tidsfrister
  • ALDRI masseproduserer valper som en handelsvare
  • ALDRI gir urealistiske løfte og garantier.
  • ALDRI bruker en pressende salgsteknikk til å selge deg en bestemt valp eller sitt oppdrett.
    Oppdretteren skal i stedet oppmuntre deg til å studere valpene og besøke
    andre oppdrettere før du tar din endelige beslutning.

På besøk i kennelen

Når du er på besøk i en kennel er det en del ting som du har rett til å få svar på vedrørende oppdretteren.
Disse spørsmålene kan være:

  • Hvorfor valgte du denne kombinasjonen?
  • Hvor mange kull har du per år?
  • Stiller du ut dine egne valper og hunder, og hvilke resultater har du oppnådd?
  • Er du medlem i en raseklubb? Hvilken?
  • Har veterinæren kontrollert disse valpene?
  • Hvis det oppstår en feil ved valpen får jeg da en ny eller en refusjon i prisen?
  • Selges valpen med forsikring?
  • Har valpene fått markekur, hvor mange, og hvilket middel?
  • Har tispa hatt valper tidligere? Eventuelle resultater?

Bestem deg før du oppsøker kennelen om du ønsker en selskapshund eller en som har et utstillingspotensiale. En valp som du ønsker å ha til selskapshund skal være sunn og frisk men behøver kanskje ikke være helt perfekt når det gjelder standarden for rasen. En utstillingshund skal måles opp imot standarden og den skal ikke ha klare feil. Har du planer om å stille ut hunden din så må du studere standarden nøye, besøke flere oppdrettere og studere materiell som raseklubben eller kennelklubben har tilgjengelig. Det er meget vanskelig å vurdere en hund opp mot standarden når der liten valp. Derfor avventer mange utstillingsinteresserte kjøpet av valpen inntil den blir noen måneder eldre. En retningslinje for valget av en liten valp fra et gitt kull kan være å studere valpens foreldre nøye. Be om å få se på valpemoren og valpefaren. Er valpefaren ikke tilgjengelig, er bilder eller videofilm en nytting informasjonskilde.

Uttrykk som du bør kjenne til

  • Renraset: En hun av kjent kvalitet og med foreldre hvor begge stammer fra samme rase i mange generasjoner tilbake.
  • Registreringsbevis/stamtavle: Et formular fra Norsk Kennel Klub (NKK) som inneholder navnene og registreringsnumrene til hundens stamfedre. Inneholder også navn på stamfedrenes kennel og stamfedrenes HD-status (hofteleddsdysplasi), hvis dette er offentlig påkrevet og avles i landet hunden stammer fra. Mange av våre avlshunder er importerte. Hvis ikke dette formularet er tilgjengelig når du avhenter din hund så få dokumenterte forsikringer om at formularet blir oversendt deg eller kennelklubben snarest. Det er nemlig kun oppdrettere som kan få valen registrert.
    Kjøp ikke hunden hvis du ikke får:
    • fullstendig dokumentasjon vedrørende hunden i skriftlig form
    • signatur av selger og eventuelle medeiere
    • navn på mor og far til hunden og deres registreringsnummer
    • navn på oppdretteren
    • valpekullets registreringsnummer i kennelklubben hvis kullet er forhåndsregistrert
    • benytte Norsk Kennel Klubs (NKKs) kjøpekontrakt
  • Rasens standard: En beskrivelse av ønsket utseende og mål på rasen.
    En oppdretter bruker standarden til å forsikre seg om at den avler fram hunder med riktig utseende og mål.
    Oppdretteren vil løpende sammenligne kvaliteten på sitt oppdrett opp mot den perfekte standard.
    Du burde lese standarden nøye før du ser på den første valpen,
    spesielt viktig er det hvis du ved en senere anledning ønsker å stille ut hunden.
    Du får tilgang til standarden gjennom raseklubben eller ved å slå opp i større hundebøker som er tilgjengelig i bokhandelen,
    vil NKK og på biblioteket.
  • Offisielle hundeutstillinger: Arrangement hvor registrerte hunder konkurrerer for å vinne championat
    eller best mulig plassering i hvert enkelt show og på årsbasis.
    Hundene blir individuelt bedømt av en dommer som skal gå etter rasens standard med henblikk på utseende,
    bevegelse og oppførsel.
    Hannhunder som mangler en eller begge testikler kan ikke delta.
  • Lydighetsstevner: Stevner hvor registrerte hunder konkurrerer ved å utføre spesielle øvelser etter varierende vanskelighetsgrad. Flere raser kan konkurrere sammen. Hannhunder med manglende testikler kan ikke delta.

Noen spørsmål du kan ha vedrørende St. Bernhard

Hvor mye spiser de?

En St Bernhard vil ikke spise deg ut av huset. Men den spiser litt mer enn for eksempel en Schæfer eller Retriever.
Siden St. Bernharden er en forholdsvis rolig hund trenger den ofte mindre fôr per kilo kroppsvekt enn de fleste mindre
og mer aktive raser.

Hvor mye veier de?

St. Bernhardsvalpen veier ca. 400 til 900 gram ved fødselen og vokser meget hurtig det første året.
Det kan faktisk ta tre år før den er fullt utvokst.
Voksne hanner skal i føle standarden ha en høyde på min 70 cm fra skulderen og ned.
Vekten er normal mellom 65 og 100 kg.
Tispene er stort sett en del mindre, min 65 cm fra skuldrene og ned og vekten er normalt 50 til 70 kg.

Er de snille mot barn?

Ved varsom tilvenning får de forståelse for barnets måte å oppføre seg på og er svært forsiktig i sin omgang med barn slik at de ikke skader det. De kan bli perfekte barnevakter og lekekamerater. Selvfølgelig må aldre et barn få lov til å plage eller terge en hund uansett rase.

Er de lette å trene?

På grunn av størrelsen til St. Bernhardshunden må den lystre minimum de mest elementære kommandoer. Denne opplæringen må starte tidlig i hundens liv. Heldigvis er St. Bernhardshunden svært ivrig etter å lære og reagerer hurtig på kommandoer etter kort opplæringstid. Bare hør med en som har gått på dressurkurs med sin St. Bernhard.

Røyter de?

Ja. To ganger i året, vanligvis vår og høst, mister de store mengder av pelsen sin. Dette fordi det er hundens naturlige måte å innstille seg på temperaturforandringene i årstidene. Vinterpelsen er tykkere enn sommerpelsen.

Sikler de?

Ja. Kommer helt an på temperaturen i hundens oppholdsmiljø.,
hvor opphisset/oppspilt den er og hvordan kjeve og leppepartiet er utformet.
Teknisk sett finnes det ikke en "tørr-munnet" St. Bernhard.

Er de gode vakthunder?

St. Bernhardens størrelse og dype bjeffing vil som regel skremme eventuelle inntrengere. Den har heldigvis en positiv holdning ovenfor kjente og lærer raskt at disse er venner og møter dem med glede. Kommer en inntrenger fordi hunden på tross av størrelsen og den dype bjeffingen, kommer han kanskje ikke ut igjen. Hunden kan kanskje holde inntrengeren på plass til familien kommer. Ytrer eventuelt en inntrenger vold mot en av familiemedlemmene er det derimot en helt annen sak. Det ligger i hunden gener at den skal beskytte de den er glad i (medlem av flokken).

Hvorfor har noen St. Bernharder kort pels?

Den opprinnelige St. Bernhardshunden hadde kort pels for 150 år siden. Munkene i Sveits fant de nødvendig å tilføre rasen nytt blod og krysset derfor inn lokale Newfoundlandshunder, med datidens St. Bernhard. I dag påvirker denne innkryssingen fortsatt våre hunder og derfor har vi både kort- og langhårete St. Bernhardshunder. Faktisk er det den korthårete varianten som har den beste pelsen når det gjelder snø og kulde. Korthårsvarianten blir mer og mer populær.

Hvor stor plass trenger de?

St. Bernhardshunden trenger ikke flere mål å tumle på. De er ikke så aktive og nervøse som mange andre raser, og holder seg vanligvis i nærheten av hjemmet hvis den går løs uten oppsyn. Hvis det på grunn av naboer om omliggende forhold er påkrevet å holde hunden avstengt, er en mindre hundegård stor nok. Selvfølgelig under forutsetning av at den får sin daglige trim i form av en god tur som eieren også nyter godt av. En hund som bor i leilighet sammen med eieren trenger minst to turer om dagen.

Skal jeg anskaffe tispe eller hannhund?

Dette er klart en individuell beslutning ut fra blivende hundeeieres ønske. Begge er likestilt når det gjelder verdien på valpen. En hannhund er større og mer imponerende ved første øyekast. En tispe må sees på som like verdifull i alle andre sammenhenger.

Hvordan fungerer de i sommervarmen?

Hunden har det bra så lenge den har en tørr og kjølig plass å ligge på. Tilgangen til kaldt og friskt vann er veldig viktig.
Hunden vil som regel spise vesentlig mindre og bevege seg minst mulig på varme sommerdager.
Dette må aksepteres av hundeeieren.
Tar du med hunden på en anstrengende tur i sommervarmen har ikke hunden godt av det.
Den kan faktisk få heteslag. Det samme gjelder om vinteren, hvis hunden ligger i oppvarmede omgivelser om kvelden og natten,
og så blir satt ut i sterk kulde om dagen, fryser den skikkelig.
Det beste er å la den oppholde seg i mest mulig jevn temperatur.
Temperatursvingninger tar hard på en St. Bernhard. Men den blir gradvis vant til kulde, tåler den dette meget bra.

Kanskje har du nå tenkt å anskaffe deg en St. Bernhard. Gratulerer!

St. Bernharden er den perfekte familiehund, snill, vennlig, kraftfull nok til å dra en slede lastet med barn, og avskrekkende nok til å gi inntrengere noe å tenke på. De er fantastiske med barn – en kombinasjon av barnevakt og lekekamerat. Vi som eier en eller flere vet at de bærer sitt navn med rette: St.=Saint=Helgen.

Men…om jeg mener at St. Bernharden er den perfekte hund så er den ikke hunden for alle og enhver. Å eie en hund av hvilken som helst rase innebærer et stort ansvar, og dette gjelder spesielt disse gigantene i hundeverden.

Du som St. Bernhardeier har ansvaret for oppdragelse og kontroll av en hund som sannsynligvis kommer til å blir tyngre og sterkere enn deg selv. Hvis du ikke tar dette ansvaret svært alvorlig og er villig til å avsette tid, energi og tålmodighet til å oppdra din hund, vil din St. Bernhard bli en byrde i stedet for en stor glede.

Så før du går videre, vil jeg liste opp noen ting som du må vurdere. Dette er ikke ment for å skremme deg, men heller ment som en kontroll over at du er innforstått med ansvaret det er å være en St. Bernhardeier.

Er du villig til å gi din hund jevnlig disiplin og grunnleggende lydighetstrening?

Jeg tror at hvilken som helst hund, og spesielt store hunder, trenger disiplintrening nesten daglig. Hver eneste hund som vokse opp må vite at det finnes grense når det gjelder oppførsel. Den må respektere mennesker, (store som små) og eiendom. Den må forstå at menneskene kommer over den på rangstigen i familien (flokken). Det er et mareritt å ha en hund som tror den er sjefen. Det er du som hundeeier som er sjefen.

Hustrening må starte så snart hunden kommer inn i sitt nye hjem. Vis den hvor du ønsker at den skal sove. Henvis den stil det området hver eneste natt hvis den legger seg ned andre plasser. Tillater du den å ligge i sengen din som valp, ser den det som en selvfølge at den får lov til det sammen som voksen. Det er ikke moro å ha en voksen 90 kg St. Bernhard liggende å snorke i sengen din hver eneste natt. Jeg vet det av erfaring. Alle gjør feil. Har den hvilt eller spist så er det en stor fordel å gå ut med den med en gang, desto mer konsekvent du er med dette, desto raskere blir den husren.

Lær den kommandoen "NEI", ikke bare si det, men la hunden også forstå meningen. Mange hundeeiere kommer med lange setninger når de ønsker å irettesette hunden sin. Dette er helt unødvendig. Hunden blir bare usikker og skjønner ikke meningen med kommandoen.

Kommando "NEI" skal gis mens hunden handler feil og ikke etterpå.

Kommando "NEI" skal uttales med lav myndig røst og ikke høyt og skingrende som mange tror. Kommandoen skal uttales en gang og ikke gjentatte ganger. Lystrer ikke hunden første gang så er et lite tak i nakkeskinnet på sin plass. Lyster den ikke dette skal du ikke være redd for å riste litt kraftigere i nakkeskinnet. Det er slik hundemoren oppdrar sine valper. Slag, spark og så videre er helt forkastelig, hunden skjønner ikke slike handlinger og blir bare nervøs og redd. Handler hunden riktig eller kommando "NEI" eller avslutter feilaktig handlingen skal den ha ros. Kommando "BRA" uttales med lys, positiv stemme og gis når hunden handler rett og ikke etterpå.

HUSK!
Det er ikke kommandoene i ordform som hunden lyster mest, det er tonefallet i stemmen din. Hunden er svært mottakelig for din sinnsstemning og din oppførsel i tonefall og holdning, langt mer enn vi mennesker. Hunden leser kroppsspråk og tonefall og ikke setninger som vi mennesker.

Når hunden din er ca. 6 måneder gammel, så meld deg på et lydighetskurs i regi av din lokale hundeklubb, kennelklubb, raseklubb eller privat hundeskole. Tiden du ofrer på dette, vil du få igjen mange ganger i form av et vesentlig mer trivelig hundehold.

St. Bernharden din skal behandles med respekt, omtanke og kjærlighet. Samtidig skal du lære den å ta ansvar, straff den når det trengs og raskt tilgi den for feil handling. Ros den hver gang den gleder deg. Tilgi den for klumsete feil som det utfører uten vilje. Den er jo blitt en del av familien din.

Vil du sørge for at både barn og hund behandler hverandre riktig?

Stort sett vil en St. Bernhard bli et perfekt kjæledyr for familier og barn. Siden de er mer tålmodige enn andre raser er det ikke meningen at de skal brukes til "punching bags", og bli terrorisert og mast mer med. Likeledes skal ikke en valp få lov til å hoppe opp på barn og terrorisere dem noe de i utgangspunktet er i stand til. Valpen som er liter og nusselig nå, kommer kanskje til bli 90 kg, og da er det ikke moro å trøste forskremte under som er lagt i bakken av det ustyrlige "beistet".

En valp trenger mye hvilke i oppveksten og når den sover så må verken voksne eller barn vekke den før den våkner av seg selv. Hunder som blir mast med når den selv ønsker å sove, blir ofte nervøse og kontaktskye.

Er du villig til å ofre nødvendig tid på å oppdra din St. Bernhard?

St Bernharder trenger menneskelig kontakt og oppmerksomhet. Hvis din mening med hundeoppdragelse er å binde den i et tau bak huset og mate den en gang iblant, så gjør deg selv følgende tjeneste: kjøp ikke hund. Den vil føle seg forferdelig, du vil ikke ha noen glede av den, og hunden vil utvikle seg til et problem – og ikke et kjæledyr.

St. Bernharden krever jevnlig stell av pels, ører og klør. Dette kan ikke slurves med. Slurver du blir pelsen stygg og vanskelig å få orden på. Hudproblemer kan oppstå som våteksem og så videre. Overdreven bading er heller ikke bra, spesielt ikke på vinteren i sterk kunde, eller på varme sommerdager. Klørne må holdes korte og klippes ca. en gang per måned. Gjør du ikke dette, vil nervene i klørne vokse proporsjonalt ut med klørne og hunden kommer til å blø kraftig når du skal ta skippertaket og klippe dem korte igjen.
Ørene må renses med jevne mellomrom. Trenger du veiledning med dette er oppdretteren riktig person å henvende seg til.

Er du villig til å sørge for et godt hjem for din St. Bernhard?

St Bernhardshunden elsker å være inne i huset sammen med familien sin. Men det oppstår ofte situasjoner hvor du ønsker å plassere den utendørs. En hundegård med gjerdehøyde på ca. 1,8 meter er en perfekt løsning. Er den utendørs i flere timer om vinteren og om natten er et hundehus nødvendig. Det skal være isolert i gulvet og gjerne fylt med tørr halm som skiftes jevnlig. En St. Bernhard skal ikke gå løs på egen hånd, hvis ikke forholdene er lagt til rette, som inngjerdet have og så videre. Størrelsen på hunden kan skremme barn og voksne. Dens store føtter og kraftige snute kan være fatale for naboens blomsterbed. For biler har St. Bernharden ofte ingen respekt og kan lett bli utsatt for en ulykke. Er valpen løs på egen hånd kan dette være en invitasjon til hundetyver. Din St. Bernhard representerer en betydelig investering (økonomisk og følelsesmessig) – noe du må beskytte.

Vil du sørge for jevnlig veterinærkontroll av den St. Bernhard?

Din St. Bernhard har behov for rutinemessige helsekontroller av en veterinær. Hunder er mottakelige for mange sykdommer som den kan bli smittet av fra mennesker og mange som den kan få fra andre hunder. Vaksiner og ormekurer skal den ha med faste intervaller. En hundeforsikring er en rimelig investering å ha hvis hunder blir skadet eller syk.

Er du sikker på at familien deler ditt ønske om å anskaffe hund?

Det er en stor og alvorlig feil å kjøpe hunden kun for barna, det hunden trenger i oppvekten er en ansvarsbevisst voksen. Heller ikke er det lurt å anskaffe en St. Bernhard hvis andre i familien ønsker en annen rase.

Hvis ikke svaret ditt på disse spørsmålene er "JA", råder vi deg til å vurdere planene om å anskaffe en hund en gang til.

Du tror kanskje vi prøver å ta motet fra deg nå. På en måte gjør vi det, men bare fordi vi ønsker å være sikre på at være rases valper kun havner hos mennesker som er skikket til å oppdra og behandle hunden på en forsvarlig måte. En fin valp er som et barn, den oppdrar ikke seg selv. Så vær snill, vurder nøye om du både har tid og interesse til å anskaffe en St. Bernhard. Den kommer til å leve sammen med deg i mange år.

Lykke til.

(Deler av innholdet er oversatt fra Saint Bernhard Club of America).